Resirkulert deppe-pop fra Jæren.
Medlemmene har vidt forskjellig musikksmak, så det var et under at de spilte den samme låten samtidig. Til å begynne med bestod Amy Come Home av tre stykker fra Våland, og tre fra Kvernaland. De hadde store ambisjoner, og jobbet med talentet. Øvingene foregikk på Kvernaland rockeklubb. Aldersspennet varierer. Gruppen beskriver seg selv som resirkulert deppe-pop. Tekstene deres har gjerne et litt alvorlig preg –ulykkelige uten å være direkte depressive. Hovedpersonene i deres musikalske roman lever ikke noe positivt liv. Navnet stammer fra en skrekkfilm, mest sannsynlig "The House That Would Not Die"
Det hele startet da Svein Hestvaag og Knut Inge Årtun var på vei for å lage nærradio. De så seg lei av å presentere andre sine ideer, og ville forsøke noe selv. Dermed kom tanken om å starte et band sammen. De fikk fire til med på laget, og resultatet ble demokassetten «November Tracks». Den bestod av fire selvkomponerte låter. Nina Stangeland var det mest originale innslaget i gruppen, siden hun spilte cello. Slikt var ikke dagligdags i popmusikk med trøkk i. Hun hadde tidligere spilt i symfoniorkester, men flesteparten av medlemmene hadde ingen banderfaringer fra tidligere. Målet var ikke det søte kjendislivet, men å få gitt ut et album.
Amy Come Home ble oppløst, men har senere blitt gjenforent.
Verdt å sjekke ut
Kilder
JærbladetStavanger Aftenblad