Christine Friborg Lund (1715-1761)
Christine Friborg Lund (også oppgitt som Stine Christine Lund eller Kristine Lund, eventuelt Kristina) var den første kvinnen som fikk en gate i Stavanger oppkalt etter seg, Stine Lunds Gate i Kannik . Hun var musiker , og skal i følge sagnet ha fått sin utdannelse fra Nøkken. Hun ble også kalt for byens første dikterinne, og har stor kvinnelitteraturhistorisk interesse. Hun var domorganist i Stavanger fra 1729-1761.
Christine Friborg Lund ble født i 1715 og døde 15. januar 1761. Det har oppstått flere myter om henne. Hun skal ha kommet fra en lang linje med organister, der den første var Laurits Lauritsen Lund.
«Stine» spilte både fiolin og orgel. Fiolinspillet skal hun ifølge sagnet ha lært av selveste Fossekallen, eller Nøkken. Hun skal ha blitt sett traskende til «Fossbruno» med fela og et fenalår, som da fungerte som et offer til hennes nye læremester. Sagnet sa at man fikk utdannelse etter hvor fett og mettende låret var. Stine var blant de heldige som brakte med seg et mektig fenalår, og dermed ble hun makeløst dyktig på fiolin. En annen teori er at en rik utlending skal ha blitt betatt av sangen og felespillet hennes, og tatt henne med til en storby. Det ble også sagt at hun var jærbu.
Om Nøkken også lærte Stine å spille orgel, sier sagnet ingenting om. Faren hennes var imidlertid domorganist Christian Fredrik Lund. Da han ble syk i 1729, overtok Christine jobben – kun 13 år gammel. Denne stillingen holdt Lund i 32 år, før hun selv ble rammet av sykdom. Ved Christines død i 1761 ringte alle kirkens klokker, og det ble tent lys ved alteret. Hun ble, som sin far, begravd under orgelverket. Kirkeboken forteller at Kristine ble gravlagt under orgelverket ved lektors stol, som en heder for tro tjeneste. Hun skal ha vært gift med en sjømann ved navn Ole Svendsen.
Christine var også komponist og tekstforfatter. Beklageligvis har alle hennes viser og sanger, med unntak av én, vært ansett som tapt. Det vites svært lite om hva som i sin tid lå til grunn for hennes dikterry. Sommeren 2006 meldte Nasjonalbiblioteket at de hadde fått tak i originalmanuskriptet til Alexander Kiellands siste bok, og det viste seg at manuskriptet inneholdt tre viseoppskrifter fra midten av 1700-tallet. Stavangers største dikter hadde altså i vanvare reddet noen av hennes ukjente viser fra glemselen ved å benytte den gamle viseboken som kladdepapir.
Christine Friborg Lund er den første kvinnen som er identifisert i å skrive på norsk dialekt. Hun la stor vekt på kvinnerollen, og stilte spørsmål ved både seksualmoral og kjærlighetsekteskap. Hun var spesielt opptatt av forhandlingene mellom generasjonene i forkant av et eventuelt giftermål, og hun forholdt seg til dette med en ironisk distanse.
«Reis deg Brita» er en vise til en hallingmelodi, angivelig med tekst av Lund. Denne var med i samlingen «Tvende Nye lystige Viiser» fra 1761.
Friborg Lund skal ha hatt en fortryllende sangstemme. Sagnene sier at hun fremførte egne smædeviser og skandaløse tildragelser i by og bygd, men i virkeligheten skal visene ha vært både pene og pyntelige. Kristine Lund beskrives som en høy, ferm og vakker kvinne med glimrende, sortbrunt hår. Personligheten hennes var svært fargerik, eller som det ble sagt på den tiden: Hun var et «vittig hode».
