Eivind Hauge (1915-1970)

Eivind Hauge var kjent i Haugesunds revyliv og som skribent under pseudonymet “Long Fellow”. Sammen med Alf Bergin , alias “Bob”, var han regjerende innen underholdningslivet i hjembyen på 30-tallet. Hauge var gjerne den mer polerte av dem, og utviklet seg et bra navn som en allsidig tekstforfatter, skuespiller, instruktør og humorist. Det kunne være fine lyriske stemninger til skarpe ord. Han ble også kronet av pressen som “Haugesunds mest populære visesanger”.

Spesielt briljerte “Long Fellow” med sine elegante og satiriske revyviser, som til stor glede ble fremført på Haugesundscenen. Under gymnasiast-tiden kom Hauge ut med en visebok fylt med oppkvikkende og smarte protestsanger. Han hadde også regien for russerevyer, som del av samfunnet "Minerva". Noen av “Long Fellows” haugesundviser/tekster bar titlene “Haugesund som før”,"Gymnasiaster" (russesang) , "En stille flørt" (om Quislings "romanse" til nazityskland) “Jeg er en original”, “Vært me’ før”, “Bedre tider”, “Gamle kjendte”, “Kjenner de ikke Hansen?”, “Naar vi er i humør”, “For mye av det gode”, “Ennu er der løv igjen” . Flere av dem ble sett på som slagere og “landeplager” i hjemdistriktet. Han laget også en vals i felleskap med organist Mathias Folgerø som het “Hvad dine øyne siger”.

Etter å ha tatt eksamen, flyttet Hauge til Oslo i 1941. Her hadde han fått stilling som journalist i Aftenposten. Bohem av natur, ble Eivind høyt verdsatt som kulturmedarbeider her. Han var med å sette opp flere revyer og kabareter, som blant annet inkluderte haugesundsjenta Signy Birkeland. I 1943 skrev Eivind Hauge teksten til slagervisen "Hvor skal vi gå hen etterpå" spilt inn av Inger Jacobsen og Frode Thunes orkester. Komponisten var en annen haugesunder, arkitekt David Sandved.

Hauge kom ut med en novellesamling “Passasjeren” og en diktsamling “Kommer du?”, samt skrev teaterarbeid/hørespill. Han har blitt noe glemt i dag, muligens fordi det ikke ble publisert så mye. Uansett var Eivind Hauge svært populær i sin tid. Lovordene var store, og de kom blant annet fra André Bjerke og Jens Bjørneboe. Hans poesi ble ansett som stilfull og dyp. Hauge var også en godt benyttet oversetter av verk fra flere språk og bokanmelder. Noen av oversettelsen var "Skatten på Sjørøverøya", "Oliver Twist", "Gullivers reiser", "Mannen fra Cape Town", "Tyven i paradiset" . "Kwawa fra Afrika" (en av de norskoversatte sangene fra denne ble brukt i Are Kalvøs bok "Kunsten å vere neger") .Hauge skrev diverse sangtekster som Nora Brockstedt- "Jenta gikk på krabbejakt" (ble beskrevet som en selsom vise med italiensk melodi"

Utflytningen til hovedstaden dempet ikke Eivind Hauges kjærlighet til fødebyen Haugesund. Hans besøk her var preget av stor stas.

Hauge hadde vært syk i noen år, men allikevel kom dødsfallet i 1970 som en stor overraskelse. Eivind Hauge ble husket som en kreativ og humørfylt sjel. Samt ikke minst, revy og viselegende.