Hei,sjeik (Karmøyrevy 1975)

Primus motorene i Karmøyscenen og for revyen «Hei, sjeik» i 1975 var Lars Fagerland d.y. og Gunnar Flatebø. Oddvar Andreassen komponerte de fleste melodiene og arrangementene, med assistanse fra orkesterleder Svein Birger Simonsen. Tittelen henspilte på oljealderen, og revyen tok opp aktuelle spørsmål og problemstillinger på en særegen og morsom måte.

Tidligere hadde revyene vært i regi av Kopervik Musikkorps, men nå brakte de inn folk også fra vestsiden. Det ble dermed en ren Karmøy-revy som inkluderte hele området.

Målet var å være noen hakk kvassere enn Haugesundsrevyen, som hadde gått samme år, selv om de verken hadde den samme økonomien, like mange folk bak scenen eller råd til en profesjonell instruktør. Den «harde kjernen» i revyen besto, i tillegg til Fagerland, Flatebø, Andreassen og Simonsen, av Karl Magnus Sjøen, Thorleif Odland, Kjell Mangor Flotve, Jostein Hagen, Anne Beth Fagerland og Mimmi Lande. Pianist Johan Brudvik ble ansett som den som bar det største musikalske lasset.

Glansnumrene ble trukket frem som:
* Karl Magnus Sjøen i rollen som fisker fra Vea, med refleksjoner rundt det kommende oljeeventyret i Nordsjøen.
* Thorleif Odlands vise om «Badne-stjernå», som ble ansett som en ubestridt fulltreffer.
* Låten «Kommune-calypso», som ble skrevet etter at revygruppen hadde besøkt Karmøy kommunestyre. Generelt ble parodier på lokale politikere og kjendiser svært godt mottatt.

Ellers var 1975 FNs internasjonale kvinneår, noe de heller ikke lot gå upåaktet hen. Det var også i «Hei, sjeik» at Thorleif Odlands smått misantropiske karakter «an’ Johannes» kom til live for første gang – en figur som senere skulle bli hans store varemerke som lokal revylegende.

«Hei, sjeik» spilte totalt sju forestillinger på Karmøy kino. Revyen ble tatt svært godt imot av publikum og sett av 4000 mennesker, selv om pressen var noe mer lunken i sine anmeldelser.