Knut Aanestad (1868-1950)

Grunnet ekteskap og gårdsdrift, tok ikke Knut Aanestad noen formell utdannelse innen musikk. Men, han var derimot god til å tilegne seg kunnskaper innen dette på egenhånd.

Aanestad dyrket musikken i hver ledige stund, og snart kunne han spille harmonium uten pedal. Knut ble Randabergs første organist fra 1900, en stilling han beholdt til et år før sin død, til 1949.

Knut hadde en god sangstemme, som kom godt frem i det daglige liv. Dette var også grunnlaget for at han stiftet Randaberg Mannskor i 1908. Dette ledet Aanestad frem til han var 80 år, og avsluttet det hele med å arrangere en tre måneders USA-turné for koret i 1948.

Aanestad var også med på å danne flere kor. Et blandakor på Bø med lærer Alvstveit i 1887, hvor han fungerte som leder og dirigent. Knut dirigerte Randaberg Damekor fra 1927 til 1930, inntil de gikk inn i blandakoret.

Som forkynner, brukte Knut ofte sang som inspirasjon.

Knut Aanestad skrev og komponerte egne sanger. Blant annet «Gud, min Gud, meg nådig vær», som baserte seg rundt salme 51 i Bibelen. Han tonesatte og oversatte ellers andres tekster, som «Tårer kan ei frelse».


Med et svært pietistisk livssyn, hadde ikke Knut mye rom for lek og latter i husstanden. Når han mente ungene og deres besøk bråkte for mye, brukte han orgelmusikk til å dempe gemyttene. Men, han kunne være rundere i kantene når vennen Einar Husebø, kom på besøk til ham.

Knut spredte musikkgleden videre i slekten. Sønnene Arne og Magne ble forkynnere, og medlemmer av Randaberg Mannskor. Lars ble kjent for sitt iherdige arbeid innen salmer og hymner.

Knut Aanestad ble husket som en samfunnsbygger, ikke minst innen musikk og kultur.