Samuel Næsheim (1892-1965)

Samuel Næsheim scenedebuterte under markedsukene på Folkets Hus 10. november 1909. Egentlig skulle han kun være teppedrager, men han våget seg frem til å prøvesynge en selvlaget vise: «Her i Stavanger har vi det godt». Publikum tok imot både ham og sangen med åpne armer.

Deretter ble det revyer og kabareter i fleng på Folkets Hus, med Samuel i spissen. Noen av de første revyene ble skrevet av bypoeten Richard Nicholay og politimannen Tycho Torgersen. Skuespillerne var Joakim Tønnesen, Ole Erga og Ingvald Nordby. Etter hvert kom også Carl Sømme med, som var en annen legendarisk gjøgler.

I 1910 ble Næsheim engasjert ved tivoliet på Olavskleiva, som ble drevet av skuespillerne Sørlie og Hansen. Her satte de opp stykker som «Greven av Luxemburg» på friluftsscenen. Senere gikk driften over til Samvirkende, hvor det ble satt opp revyer, kabareter, små skuespill og danske vaudeviller.

Samuel ble en del av Frisinns dramatiske klubb, som ble ledet av den senere ordføreren Magnus Karlson. Her satte de opp kjente sangspill som «Slektningene» og «En søndag på Amager».

Etter dette startet Næsheim opp Stavanger Dramatiske Klubb, hvor han ofte spilte hovedrollene i enakterne. Han ledet klubben i 15 år. I 1920 var Næsheim også med på å stifte Symras dramatiske klubb, som holdt til i Godtemplarhuset i Klubbgata.

Skuespill ble av enkelte sett på som rent fjolleri på denne tiden. Likevel var det mange som verdsatte Næsheim som skrønemaker, bondekomiker og visesanger. Selv om noen mente at han tidvis kunne være i overkant overdrivende og grotesk på scenen, ble dette gjerne veid opp av hans rene gjøglerglede.

Næsheim hadde ansvaret for de oppsatte stykkene helt frem til 1945, da han forlot byen på grunn av en jobb som formann ved en hermetikkfabrikk (konservesfabrikk). Han vendte senere tilbake til Stavanger, og ble boende her livet ut.