Stavangerensemblet/Svein Tang Wa-Kan'kje finna fingen/Vidunderlige nye Stavanger

«Kan'kje finna fingen / Vidunderlige nye Stavanger» ble riktignok spilt inn i Bergen hos Ove og Trygve Thue, men Stavangerensemblet var selv produsenter, med stavangermannen Sverre Erik Henriksen bak spakene. De hadde før dette sendt prøveinnspillinger til plateselskaper i Oslo, som hadde respondert med latter. Jan Eggum var også i studio på denne tiden. Stavangerensemblet spilte inn en låt skrevet av ham, «Opp av stolen» (sunget av Reidar Larsen), og muligens en oversettelse Eggum hadde gjort av Pilots «January». Disse sangene er låst nede i arkivene.

Platen solgte de gjennom et stunt hvor Frode Rønli sto hutrende på torget og solgte «fersk råkk».

Tekstene til sangene var skrevet av tusenkunstneren Svein Tang Wa. Begge inneholdt kjente og kjære Stavanger-uttrykk, og det var en fin blanding av lokalt stoff, dialekt og rock.

Svein Tang Wa hadde først laget en akustisk versjon av begge sangene, og fremførte dem solo på viseklubben i Stavanger. Etter å ha hørt «Kan’kje finna fingen», mente gitarist Anders Bru at Stavangerensemblet kunne gjøre denne i en rockeversjon.

«Kan’kje finna fingen» er inspirert av en periode i Svein Tang Was liv etter en skilsmisse, som førte til to år med mye fyll. Teksten er en absurd vri på tidenes fyllesyke og det å ha nådd bunnen. Tanken bak den er at man må innse når det er på tide å ta seg selv i nakken. Tang Wa spilte senere inn en oppjazzet versjon av sangen. Ole Paus skal ha uttalt at dette er norsk rocks beste sangtekst.

«Kan’kje finna fingen» har blitt covret av Kjell Inge Torgersen og Squatzone Studios, og i TV-serien «Lykkeland» av skuespillerne Pål Herman Ims og Malene Wadel.

«Vidunderlige nye Stavanger» var et skråblikk på utviklingen i byen. Den handlet om trehusbyen Stavanger som var truet av betong, asfalt, nye penger og fremskrittsvennlige politikere som gikk hånd i hånd med oljeeventyret. Den har refrenget: «Me lige ikkje skrøyd, det e alt for banalt, men gje oss ein sjangs, me tar oss betalt».

Singelen ble gitt ut på Stålplader Coop. Logoen deres lignet Stavangers byvåpen, men med tre gitarer i stedet for vinblader.