Det Spøker

«Det spøker» ble den første forestillingen som ble satt opp på Stavanger Amatørscene. Gunnar Eide sto i bresjen for mange livsglade, unge teatersjeler, og dette skulle bli byens nye institusjon for revyer, teater og musikalske stykker.

Ajax var på dette tidspunktet en velansett lokal forfatter. Harry Larsen var kjent som den smilende kapellmesteren i Snappy Swingers og som medlem av jazzorkesteret Rytmikanerne. Han var også kjent som komponist for «Sommarsangen», som hadde blitt en såkalt landeplage. Samarbeidet mellom disse to fungerte svært bra, selv om begge kom med spøkefulle uttalelser under et intervju der de kalte samarbeidet «redselsfullt». Ajax kalte Larsens musikk det «tristeste han hadde hørt», mens Larsen på sin side kalte Ajax' manuskript «til å få grå hår i hodet av».

«Det spøker» tok utgangspunkt i rykter om at det spøkte i Stavanger Teater. Spøkelsene i stykket var ikke spesielt skremmende, og de var skapt akkurat slik Ajax tenkte at skrømt var. De hadde ekteskapskrangler, gikk på kafé og hadde møbelgjeld. De fremførte også spesialskrevne viser innen sjangre som tango, slowfox, quickstep og vals, med titler som «Kvinner kan temmes» og «Stjerneklar himmel».

Rollelisten besto av Arne Vold, Gunnar Eide, Lambert Larsen jr., Margrethe Tangerås, Egil Endresen, Inger Johanne Sanner og Inger Mathiesen. Instruktører var Jon Laberg (hovedinstruktør) og Nils B. Sørensen (assistent). Stykket åpnet med en sekvens inspirert av Camille Saint-Saëns' «Danse macabre».

«Det spøker» fikk noe kritikk av pressen for manuset, da anmelderne mente at Ajax ikke helt hadde klart å bestemme seg for om han ville lage en revy eller en operette. Forfatteren selv skal ha uttalt sin misnøye med stykket, og han hevdet senere at han ikke husket noe av innholdet. Publikum var på sin side i strålende humør, og latteren satt løst. Skuespillerne fikk mye skryt for å holde et nivå som lå langt over det man forventer av amatører.

Det store høydepunktet var komposisjonene til Harry Larsen, som ble omtalt som den beste teatermusikken som hadde vært i distriktet. Låtene imponerte også humorlegenden Leif Juster, som kjøpte inn melodiene til åpningen av sitt eget teater, Edderkoppen. Ajax var selv enig i at musikken var det absolutt beste med stykket.

Avisen Stavangeren skrev en rosende anmeldelse: «Spøkeriet ble en festforestilling av rang. Våre amatører har spilt etter forskjellige manuskripter. Musikken var praktfull.»