Pål Myrvold

I 1982 bestemte Pål Myrvold seg for å gå i studio sammen med en rekke talentfulle Stavanger-musikere for å spille inn albumet «Krokodilletårer». Han hadde tidligere vært innom flere grupper. Han laget mange viser, men fikk etter hvert opp øynene for rock. Myrvold kontaktet mange plateselskaper som syntes at låtmaterialet var interessant. Dessverre hadde de ikke kapasitet til å gjøre noe der og da. Dermed startet han sitt eget selskap i håp om å bli en del av byens nye rockebølge.

Med folk fra The Aller Værste!, Veslefrikk, Asfalt, Madlaveien og sitt eget band, Rusk, ved sin side var hjelpen god å ha. Pål fikk hjelp av sin bror, Lasse, som hadde tatt på seg produsentrollen når det gjaldt musikalske ideer. Lasse hadde en stil preget av ska, nyveiv og pønk, mens Pål selv svingte mer mot Leonard Cohen. De hadde jobbet sammen tidligere, blant annet med å lage teatermusikk. Sjangeren ble kalt Stavanger-rock, men var ingen kopi av Asfalt, Stavangerensemblet eller Smalhans. Stilmessig ble det en blanding av reggae og rock med tekster på dialekt. Temaer som ble tatt opp, var ungdommens likegyldighet, drikkepress, diskolivet, tomhet og kjøpepress.

Målet var i første omgang å selge 1300 plater. Myrvold fant god støtte i Staccato lydstudio.

Besetning:

Vokal : Pål Myrvold
Trommer : Craig Whitson
Bass : Tor Inge Øgreid , Kjell Jensen
Keyboard : Jarle Børresen , Espen Hana
Gitar: Lasse Myrvold
Saksofon : Helge Hatleskog
Trompet : Didrik Ingvaldsen
Trombone : Terje Emil Knutsen
Perkusjon : Besten
Kor: Mona Danielsen , Marit Johansen , Liv Øvergaard , Gunnar Tønnesen